| Klimaendringer |
 |
|
DrivhuseffektenVår klode - et naturlig drivhus En forutsetning for livet på jorda er de spesielle klimaforholdene som blir skapt i atmosfæren. Når solens stråler treffer jordens overflate blir den omformet til varme og reflektert tilbake til atmosfæren som varmestråling. Klimagassene fanger opp noe av varmestrålingen. Uten atmosfæren ville energien fra solstrålingen forsvinne ut i verdensrommet og temperaturen på jorden ville falle til 18 minusgrader. Drivhuseffekten er et naturfenomen som skyldes at atmosfæren inneholder vanndamp, karbondioksid (CO2), ozon (O3), metan (CH4) og lystgass (N2O). Takket være disse gassene blir en komplisert og følsom balanse mellom solstråling og varmeutslipp opprettholdt. Når denne balansen forrykkes ved at det blir flere klimagasser i atmosfæren blir jordens overflatetemperatur kunstig høy – som i et drivhus. I dag finnes det også gasser i atmosfærene som ikke forekommer naturlig, men som kommer fra industrien. Konsentrasjonene av CO2 i atmosfæren har steget fra 280 til 379 liter per millioner liter luft (ppmv) siden den industrielle revolusjonen på 1700-tallet. Hvor mye kan vi slippe ut i fremtiden?
I følge FNs klimapanel må de globale utslippene av klimagasser kuttes med 50-85 prosent innen 2050 for å stabilisere den globale oppvarmingen på 445 – 490 ppmv, som tilsvarer 2,0 – 2,4°C oppvarming. Dette er i seg selv en dramatisk temperaturøkning. I etterkant av IPCCs fjerde rapport har ny dokumentasjon vist at klimaendringene trolig skjer raskere enn panelet trodde. For å ha håp om å begrense temperaturstigningen til rundt 2 grader må vi anta at 80 prosent av dagens globale utslipp må reduseres. En rettferdig fordeling tilsier at utslippene da må ned til 1,1 tonn klimagasser i snitt per hode i 2050. For Norge innebærer dette at utslippene må kuttes med minst 90 prosent innen 2050. Norges utslipp må ned til 1,1 i tonn per person i 2050. Kilder:
|
I 250 år har mennesker forsterket den naturlige drivhuseffekten. Spesielt bruken av kull, olje og gass til industri, oppvarming og transport fører til at store mengder av drivhusgassen CO2 blir sluppet ut i atmosfæren. Gjennomsnittstemperaturen på jorden har økt med 0,74 grader de siste 100 årene. FNs klimapanel (IPCC) anslår at den globale gjennomsnittstemperaturen kommer til å øke med mellom 1,1 og 6,4 grader i forhold til i dag innen 2100. Hvor mye temperaturen vil øke avhenger av hvor store utslippene blir i framtiden. Konsekvenser er mer nedbør, mer tørke, isbreer som smelter, flere ødeleggende stormer, stigende havnivå, ørkenspredning og større utbredelse av tropiske sykdommer som malaria.