Følgende substanser har en direkte eller indirekte påvirkning på drivhuseffekten. Vi presenterer dem her fordi de blir
forårsaket av flytrafikk. Utenom CO2 er de ikke identiske med gassene som er inkludert i Kyotoprotokollen.
Klimagassene i Kyotoprotokollen er karbondioksid, lystgass, metan og fluorholdige gasser.

Karbondioksid (CO2)

Siden den industrielle revolusjonen startet har atmosfærenes konsentrasjon av CO2 steget fra 280 til mer enn 379 liter per million liter luft (ppmv). CO2 blir dannet gjennom forbrenningen av fossilt brennstoff som for eksempel kull, bensin og flybensin. CO2 bruker lang tid på å brytes ned. I gjennomsnitt blir den værende i atmosfæren i 100 år etter at den er sluppet ut.

Fly slipper ut ca 3,15 kg CO2 per kg forbrukt drivstoff. CO2-utslippene fra norsk flytrafikk (fly som lettet fra norske flyplasser, innenriks og utenrikstrafikk i 2006) var på ca 4,4 millioner tonn. Som vi skal se nedenfor, bidrar imidlertid flytrafikken til klimapåvirkning på mange måter utover bare CO2-utslippet.

Vann (H20)

Aerosoler

Aerosoler er partikler i fast eller flytende form som svever i lufta. Svovelsyre blir dannet fra svoveldioksid (SO2) som er et produkt av forbrenningen av flydrivstoff.

Aerosoler har to motsatte effekter på klimaet. De bidrar både til avkjøling og oppvarming av atmosfæren. De kjøler ned atmosfæren ved at de reflekterer en del av solstrålingen (omtalt som "global dimming", i motsetning til "global warming"). I hvilken grad aerosoler gir en avkjølende effekt er usikkert, og i følge nyere modellstudier kan den avkjølende effekten være mindre enn tidligere antatt.

Aerosoler fra forbrenning av flybensin bidrar til den menneskeskapte drivhuseffekten gjennom å reagere sammen med vanndamp og bidra til dannelsen av kondensstriper og cirrus-skyer. Disse bidrar til global oppvarming, men det er usikkerhet om i hvor stor grad og på hvilken måte de har en effekt.

Nitrogenoksider (NOx)

NOx er en fellesbetegnelse på nitrogenoksider, blant annet NO (nitrogenoksid) og NO2 (nitrogendioksid). Effekten av nitrogenoksider på forskjellige kjemiske reaksjoner er indirekte og avhengig av flyhøyde: I en flyhøyde på 10 km øker NOX ozon-innholdet. Dette er viktig fordi ozon virker som en drivhusgass i den høyden. NOX bryter ned klimagassen metan, men nettoeffekten av flytrafikkens NOx-utslipp er beregnet å være økt drivhuseffekt.

Ozon (O3)

Ozon er ikke et direkte produkt av forbrenning av flydrivstoff, men et resultat av reaksjonen med nitrogenoksider. Ozons betydning for vår tilværelse varierer med høyden den er i.

Ozon som dannes på bakkenivå blir dannet med utslipp av nitrogenoksider fra biler og industri. Det er et problem på sommerstid i byer fordi det irriterer luftveiene. I 10 kilometers høyde, som er vanlig marsjhøyde for fly, er ozon en sterk drivhusgass. Påvirkningen på drivhuseffekten er omtrent like sterk som den fra CO2.

I enda høyere luftlag har ozon en beskyttende effekt. Den filtrerer UV-strålingen fra sola og beskytter oss fra hudkreft.

Klimagassene i Kyotoprotokollen

Metan (CH4)

Metanmolekyler har en sterkere oppvarmende effekt på klimaet enn CO2. Et lite utslipp av metan kan ha større klimaeffekt enn et stort utslipp av CO2. Metan oppstår fra husdyrproduksjon, risdyrking og avfallsfyllinger.

Lystgass (N2O)

Lystgass er den tredje viktigste naturlige klimagassen, men når de menneskeskapte konsentrasjonene av lystgass øker, bidrar den til drivhuseffekten og den globale oppvarmingen. Mineralgjødsel brukt i jordbruk er en hovedkilde.

Fluorholdige gasser

I tillegg til karbondioksid, metan og lystgass omfatter Kyoto-protokollen fluorholdige gasser, Hydrofluorkarboner (HFK), Perfluorkarboner (PFK) og Svovelheksafluorid (SF6). Disse klor- og fluorforbindelsene er primært framstilt i industrien.