Biogass i Nepal Skriv ut

 

 

Prosjekt navn: Biogass i Nepal
Prosjektsted: Nepal, Terai Arc regionen
Prosjekt type: Gullstandard VER-prosjekt
Utslippsreduksjoner: 150 000 tonn CO2 ekv. (over 7 år)
Situasjon uten prosjektet: Ikke-fornybar skog som energikilde
Prosjektstatus: Pågår
Validering: TÜV NORD
Prosjektstart: Juli 2007

 

 

 

 

nepal_biomass_mixing.jpg nepal_biogasanlage_vor_bedeckung2.jpg

 

gs_logo_project_504.jpg

Les mer om Gullstandarden her

 

På landsbygda i Nepal bygges det 7 500 biogassanlegg. Forbruket av ved til matlaging i disse områdene var ikke bærekraftig og biogassanleggene begrenser belastningene på vedressursene. Dette gir lavere CO2 utslipp og minsker avskogingen.

 

I den nepalesiske sørvestlige regionen Terai Arc ligger det flere områder med verneverdige planter og dyrearter. For å beskytte det lokale økosystemet bygger man 7 500 små biogassanlegg til bruk for gårdeiere og deres familier. Biogassanleggene vil redusere etterspørselen etter ikke-fornybar ved og dermed redusere CO2-utslipp som en konsekvens av unngått avskoging. Prosjektet er utviklet og drives av WWF Nepal i samarbeid med myclimate.

 

Biogassanleggene ble utviklet i Nepal, og med to bøfler eller kuer leverer de nok energi til matlaging til en familie. Kumøkka blandes med vann og fylles på biogassanlegget. I en anaerob komposteringsprosess utvikles biogassen. Gassen ledes deretter via et rørnett inn til kjøkkenet hvor den blir brukt til matlaging.

 

Prosjektet har flere fordeler for den lokale befolkningen; det tidkrevende arbeidet med Ã¥ samle ved er nÃ¥ historie, det blir opprettet hundrevis av arbeidsplasser i forbindelse med planlegging, konstruksjon og vedlikehold av biogassanleggene, og latrinene som er tilknyttet biogassanlegget har blitt forbedret. I tillegg sÃ¥ medfører matlaging med biogass ingen røykutvikling og kvinnene blir spart for den helseskadelige røyken fra vedfyringen.  Avfallet fra biogassanlegget kan i ettertid brukes som gjødsel pÃ¥ Ã¥krene, noe som forbedrer avlingene.

 

Prosjektet er i hovedsak finansiert gjennom klimakvotesalget og blir implementert av erfarne nepalesiske organisasjoner. For å skape lokalt eierskap og interesse er landsbykomiteer involvert i planleggingen av anleggene. En mikrofinansordning sørger for at anleggene etter hvert kan overføres til gårdeierne.

Les mer om dette prosjektet i artikkelen "Full gass for miljøet"  i Folkevett nr 1. 2010

 

 

 

 

 

 

Â